treff siden 10/03/03
Denne siden ble sist oppdatert 17/10/09
Første baseballkamp
Få idretter er vel mer særamerikansk enn baseball. Våre inntrykk av baseball er at dette er bedagelige og overbetalte luringer som driver med slåball. Likevel må det være en grunn til å folk går mann av huse for å sitte å se på dette. Derfor måtte vi selv finne ut hva dette dreier seg om.
Tampa er heldigvis en stor by, selv i amerikansk målestokk. Dette betyr at det finnes profesjonelle lag innenfor de fleste idretter, deriblant også baseball. Tampa Bay Rays har i mange år vært utskuddet i baseball ligaen og stort sett ligget på bunnen av tabellen hvert år. Laget har slitt med å trekke publikum og det har ikke vært den helt store grunnen til å se på baseball, såfremt du ikke var veldig interessert i sporten. Dette året var derimot unntaket. Ny trener, nye spillere og nytt driv har ført laget til toppen av tabellen og publikum strømmet til som aldri før.
Det mangler normalt ikke på muligheter for å se en baseballkamp. Grunnserien er på hele 162 kamper, så ofte arrangeres kampene som egne små serier hvor en møter et lag 3 ganger på 3 dager. Datoen var 2. juli 2008 og Rays skulle møte selveste Boston Red Sox hjemme på Tropicana Field i kamp 3 av denne serien. Tampa hadde vunnet de to første og det var faktisk en stor utfordring å få gode billetter til denne kampen. Alle ville se om Rays skulle klare ”the sweep” (tre strake seiere – feiet av banen). Vi klarte å få plasser på noe som kaltes for ”The Checkers Cafe” som viste seg å være helt supre plasser med mat inkludert, bord og sete helt nede ved gresset.
Så over til kampen. For de som ikke kjenner baseball er en kamp delt opp i 10 omganger (innings) hvor lagene er i angrep (batting team – slår ballen) og forsvar (fielding team – fakker ballen) en gang i hver i omgangen. Det angripende laget prøver å komme seg gjennom fire baser for å score poeng. Det forsvarende laget prøver å slå ut spillerne på en av tre forskjellige måter. Kasteren (the pitcher) kan få den slående spilleren (the batter) til å slå og bomme på ballen tre ganger (strikeout). Forsvarsspillerne kan fakke ballen i luften etter et slag (flyout). Forsvarsspillerne kan fakke en ball og ta en spiller som løper mellom basene (groundout). Når tre spillere er slått ut bytter lagene på angrep og forsvar. Dette gjentar seg 10 ganger. Den som har flest poeng når kampen er over har vunnet.
Hvor ligger så underholdningsverdien i en sånn kamp? Vel, det er liten tvil om at stemningen på arenaen er veldig viktig for opplevelsen. Stemningen på kampen var elektrisk hele veien og det smitter også over til oss, selv om vi ikke har noe særlig forhold til det som skjer. En annen ting som viste seg å være veldig tøft er den psykiske kampen som foregår mellom the pitcher og the batter. Dette merket vi spesielt ene gangen når Tampa sin pitcher med vilje lar en spiller gå videre (gir Boston større sjanse til å score), fordi han viste han hadde et psykisk overtak på den neste spilleren. Når pitcheren lykkes med å slå ut den spilleren blåste jubelen nesten taket av arenaen. Det kreves styrke å planlegge og utføre noe slikt… Ellers sier det seg selv at hele kampen ikke kan være like spennende. Kampen har sine øyeblikk og det er de man må ta vare på. Resten av tiden fyller vi med å se oss selv på TV og spise hamburger.
Tampa Bay Rays lykkes denne gangen med sin ”sweep” og slo Boston etter mye spenning med stillingen 7-6. 36000 så denne kampen sammen med oss og med en innendørs arena var det ingen negative ting å sette fingeren på. God stemning, vi var hektet, Sports Authority neste og innkjøp av baseballutstyr.
Disse sidene er vel verd å sjekke.
