treff siden 10/03/03
Denne siden ble sist oppdatert 22/10/08
Kapring på åpent hav.
Virkelighet eller øvelse. For denne gangen var det kun øvelse, men scenariet er på ingen måte usannsynlig. For de som har sett filmen med Steven Segal kan jeg forsikre om at denne øvelsen ikke er helt det samme som filmen, selv om det var visse likheter. Øvelsen tar for seg kapring av installasjoner på norsk kontinentalsokkel og øving av de instanser som er involvert i forhandling og gjenerobring av installasjonen. Kort fortalt betyr det øvelse av nasjonale kommandoledd fra Justisdepartementet og ned til forhandler i det lokale politidistrikt nærmest installasjonen. I tillegg til dette stiller selvsagt forsvaret med Forsvarets Spesialkommando og støtteressurser for gjenerobring av installasjonen.
Settingen for øvelsen var at den miljøvennlige organisasjonen "Englene" har sett seg lei på Norges grove utnyttelser av naturressurser og slette holdning til miljøvern. Ett sammensurium av personer fra hele verden kapret dermed Statoils produksjonsinstallasjon på Norne, stanset all produksjon på feltet (i teorien vel og merke) og fremsendte en liste med krav som i sum skulle henge ut Norge som miljøsvin.
Hvor kommer jeg opp i det hele? Jo, luftvernbataljonen fikk forespørsel om å stille med åtte markører som skulle spille terrorister og gisler under øvelsen. Ingen med hodet på rett plass takker nei til et slikt tilbud og oppdraget gikk til oss. Jeg inngikk selvsagt i denne markørstyrken, mest fordi jeg tok i mot oppdraget og i tillegg fordi jeg hadde erfaring fra arbeid med spesialkommandoen fra før under andre øvelser.
Etter mange klareringer frem og tilbake var vi endelig klar til å reise ut
på Norsk kontinentalsokkel. Turen gikk fra Bardufoss 
til Brønnøysund (i
sightseeing høyde med Widerøe) hvor deretter Norsk Helikopterservice fløy oss ut til Norneskipet, produksjonsinstallasjonen
vi faktisk hadde kapret før vi kom. Når en skal fly over havet er det standard
å ikle seg overlevelsesdrakter tilfelle helikopteret må nødlande, da stort
sett i sjøen.
Selv synes jeg at vi så litt "hot" ut med overlevelsesdrakt
og jeg
fikk assosiasjoner til romfergebesetninger før oppskyting. Dette måtte
selvsagt avfotograferes med helikopter i bakgrunnen. En time etter takeoff
ankom vi Norne og vi fant fort ut at Norne er mer enn et produksjonsskip. To plattformer,
en for brønnrammevedlikehold og en for brønnboring var kun kilometeren unna
skipet på hver side. I tillegg var det flere mindre båter som drev med
forskjellige arbeidsoppgaver i tilknytning til feltet. Siden forsvaret betalte
flyturen klarte jeg å overtale pilotene å fly et par runder rundt Norneskipet
slik at jeg kunne ta litt bilder.
Ved ankomst Norne ble vi møtt av Jon Magne Kvanli som er sjef for
sikkerheten om bord på Norneskipet. De administrative forberedelsene fra
Statoil sin side var upåklagelige. Alt var gjort klart på forhånd og vi ble
losjert under 
forhold som danskebåten ville skjemmes over. Flotte lugarer,
glimrende treningsanlegg, massasjeseng, solarium, spillerom, gratis is og brus
over alt og sist men ikke minst, servering av nydelig mat 24 timer i døgnet.
Hvis en vil kan en virkelig legge seg ut der ute. Alle som mønstrer på
Norneskipet for første gang må gjennom en ganske omfattende opplæringspakke
som meget fikst var laget interaktivt over PC. Denne opplæringspakken tok for
seg alle forhold på skipet, fra info om skipets kapasiteter til evakuering i
tilfelle brann, gass, o.l. Når vi var ferdig med dette ble vi møtt av
"sjefsmarkørene" som ledet alle forhandlinger med land. Etter en
kjapp info var det fri til ca
1000 dagen etter hvor en omvisning av
produksjonsinstallasjonen var arrangert.
Personlig følger jeg meg privilegert som har fått en omvisning av det som kanskje er historiens mest effektive og lønnsomme oljeinstallasjon. Ha følgende i bakhodet. Prosjektet kostet i alt ca 8,5 milliarder, inklusive leteboringer og produksjon av anlegget. Etter bare 6 måneder med drift var alle produksjonskostnadene inntjent. Norne pumper olje for ca 26,5 milliarder i året, med kostnader på ca 600 millioner i året (derav halvparten er CO² avgift). Statens departement for olje og energi (SDØE) tar mesteparten av inntektene. Statoils andel ligger på 25% og av dette betaler Statoil hele 78% skatt til staten. Likevel går Statoil i overskudd så det monner.
Norneskipet ser ut som et skip, men ikke la deg lure. Det er en
produksjonsinstallasjon for olje og er mer som en plattform å regne. På havbunnen
i Nornefeltet ligger 5 brønnrammer som hver har 4 brønner. Slanger er
strukket fra brønnrammene og samles i det de kaller for et "turret",
altså et tårn. "Turret" er forankret med 12 anker og står fast i
forhold til bunnen. Skipet kan dreie fritt om dette
tårnet for stå optimalt
med tanke på bølger og vind. Fra "turret" sendes oljen (og vann og
gass) til prosessanlegget lengre bak på skipet. Der skilles olje, vann og
gass. Oljen lagres i tank på skipet (rommer ca 35000 m³) og gassen lagres,
forbrukes i turbinene i den interne kraftstasjonen, brennes i fakkelen og pumpes
tilbake med sjøvann ned i oljereservoaret. Ca annenhver eller hver tredje dag
må skipet losses for olje via en tanker og oljen bringes derfra til Mongstad, Europa eller
USA. Alt i alt et veldig imponerende anlegg hvor alle tall er av en dimensjon
utenfor normal fatteevne.
Av naturlige årsaker kan jeg ikke beskrive øvelsen
i detalj. Vi åtte fra luftvernbataljonen spilte fire terrorister og fire
gisler. Selv var jeg "Billy Wayne" fra Texas, selvsagt med kriminelt
rulleblad og voldelig bakgrunn. Det jeg kan si om forsvarets
spesialkommando er
at de består av "hvem som helst", er godt trente, dedikerte og trener
på litt mer spesielle oppgaver enn de fleste gjør. Alt i alt sitter jeg igjen
med et meget godt inntrykk av både metode og treningsstandard.
Når Norneskipet var gjenerobret, kaprerne skutt/tilfangetatt og gislene frigitt ble vi flydd med Lynx over til Kystvaktskipet KV Nordkapp. Derfra ventet en 12 timers tur langs kysten av Nordland frem til Bodø. Det var forøvrig godt å få bekreftet at etter en dag eller to på sjøen blir jeg vant til sjøgang. Jeg blir lett sjøsyk, men denne turen ga meg tilbake troen på meg selv som sjødyktig. Selv 5 meters bølger i en kystvaktbalje var behagelig. Etter noe søvn i en skinnsofa i offisersmessen var det bare å nyte det eksepsjonelt fine været og den fantastiske naturen Nordlands kystlinje har å by på. Det finnes sikkert mennesker som ville betalt tusener av kroner for den turen vi hadde opp til Bodø.
Som en oppsummering må jeg si at å være med på denne øvelsen har vært fenomenalt. Det er artig å få guidet tur på et anlegg i oljenæringen som tross alt er Norges største inntektskilde (sammen med fisk). Tatt været og de benyttede transportmidlene i betraktning går denne øvelsen ned i boken min som noe av det største jeg har vært med på.
Disse sidene er vel verd å sjekke.
