Audi S6 har lenge vært en av mine favorittbiler. Konseptet med en stor familiebil som en pakker full av motor, sportlige egenskaper og lekkert skinninteriør er helt konge. Ufornuftig fornuft på en måte. Audi S6 var en av utfordrerne når jeg skulle velge etterfølger til min Subaru Impreza Turbo, men den klarte ikke å vekke like mange følelser som BMW 5-serie gjorde. Likevel, når en sjanse til å kjøre en Audi S6 4,2 liter Plus byr seg er ikke jeg den som sier nei takk.

Audi S6 4,2 liter Plus 1997 modell stod på menyen denne gangen og det smakte fugl gitt. Med litt fete felger holder S6 designmessig mål. Fete felger er ekstremt viktig på denne bilen for å dempe de enorme mengdene med karosseri som dominerer veldig. Litt firkantede former gjør bilen litt moden for en ansiktsløftning (gjelder også nye S6, men ikke RS6, den er bare rå). Stor plus i margen for de små "S-merkene" som får alle Audi kjennere til å snu på hodet. Det er hva jeg kaller merkevare. 

Ingen ting i veien med interiøret på denne bilen. Det kraftige sportsrattet i skinn, med innrammet Audimerke og S6-merke nederst er dominerende. Behagelige, lettleste instrumenter, men litt høy horelysfaktor i mørke. Setene er fantastisk gode, men kunne med fordel hatt elektrisk styring med minne. Savner en del andre leketøy som navigasjon, innebygget telefon, regnsensor, ryggesensor og tilsvarende, men likevel imponerende standardpakke. Plus utgaven kommer standard med Xenonlys, som selvsagt er et must på en bil av slik kaliber. Denne bilen er en varebil og følgelig blir det vanskelig å evaluere komforten i baksetet, men bagasjeplassen blir i alle fall veldig imponerende. Med bakseter har S6 ca 1500 liter bagasjeplass å ta av og dette øker selvsagt betraktelig når baksetet erstattes med lasteplass. Du føler deg fort hjemme i en S6 4,2 liter Plus. Lyden når en vrir om tenningsnøkkelen og 8 drivstofftørste sylindrer tenner setter følelser i sving. Hva skal en med stereoanlegg i en slik bil når motoren komponerer nye symfonier i hver en sving. Bare så synd at motoren knapt høres i vindstøyen som sjenerer bilen. Og det må sies å være en middels skivebom. Den største forskjellen en merker på S6 kontra BMW 5-serie er lydbildet. 5-serie serverer en litt kraftigere motorlyd og knapt noe vindstøy. De som betaler en halv million for en bil med 8 sylindrer ønsker å høre motoren sin. Jeg har ikke prøvd de nyere S6 modellene, men en får håpe at dette er rettet opp.

Kjøreopplevelsen er på tross av påmonterte vinterhjul helt rå. Plus-serien er et begrenset opplag på 500 eksemplarer som er fabrikktunet opp til 326 hestekrefter og dreiemoment på 400 nm. Det som er utrolig deilig er at disse kreftene er tilgjengelig i hele turtallsregisteret og turtall er det nok av. Rødmerkingen starter på 7000 omdreininger og turtallssperren slår inn kort tid senere. Med S6 hører 6 trinns manuell girkasse til og 4 hjulstrekk (Quatro), noe som sikrer maksimal utnyttelse av effekten. Akselerasjonen ble klokket til 5,4 sekunder fra 0-100 og elastisiteten er mildt sagt godkjent. Ingen problem å kjøre forbi i fjerde, femte eller sjettegiret, men ærlig talt, en skal ha det gøy og det innebærer å hive den i tredjegiret. Styreresponsen er god, men noe degradert grunnet vinterhjulene. Bilen er framtung og blir relativt understyrt i skarpe svinger, men ved å fleske i litt ekstra gass vil Quatro systemet trekke deg ut av svingen, dog med noe hvitere knoker som holder rundt rattet. Understellet er naturlig nok avstemt med øvrige av drivverket noe som gjør det ganske stivt, men likevel svelges effektivt ujevnheter i veien uten at plombene løsner. Alt i alt er det en meget fornøyelig opplevelse å kjøre denne bilen og hovedattraksjonen er selvsagt kreftene. Har du drøye 300 tusen kan du få en brukbar varebil (ikke kjøp en som har gått over hundretusen kilometer, eller har mange eiere) og et par hundre tusen til gir deg bakseter slik at du kan ta med småkryp på en lovlig måte. 

Min vurdering: Dyrisk rått, må ha... en RS6 tror jeg (lenge leve julenissen).

Fotoalbum

1  2  3  4  5  6  7  8  9  10