En formell skattejaktekspedisjon konstitueres umiddelbart med Herman som kaptein og overkartleser, Robin og Daniel som skritt-tellere, sverdsvingere, ballast i båten og generelle uroelementer og til slutt Hanne som førsteekspedisjonssjørøverprinsesse og en motpol til de andre tre apekattene. Utover dette ble onkel Frode og pappa Trond med for å yte båtførertjenester, dokumentere ekspedisjonen, samt å ha det overordnede sikkerhetsansvaret. Omfattende forberedelser måtte gjøres og det hurtig. Kart må studeres, riktig antrekk må tas på, nødvendig sikkerhetsutstyr medbringes, proviantering, redskaper, med mer. Endelig er ekspedisjonen klar for å sette i gang og familiene samles på bryggen for et gripende farvel til de tapre skattejegerne.

Etter alt å dømme kan det virke som vi skal til den sagnomsuste Skattevika. Ingen av oss har vært der tidligere så stemningen er ganske spent når kursen legges inn. Hanne sitter helt frem i båten og speider over det glinsende havet i retning Skattevika. Robin og Daniel holder utkikk henholdsvis styrbord og babord etter andre sjørøvere, konkurrerende skattejegerer og andre potensielle farer. Kapteinen har stoisk ro, gir korte konsise ordrer til båtføreren, kontrollerer kartet jevnlig og leder an ekspedisjonen mot rikdommen som venter. Hiv o'hoi, land i sikte roper Hanne, vi har kommet frem til Skattevika...

For ikke å tiltrekke oss oppmerksomhet ankrer vi på sørsiden for å komme skjult inn, i tilfelle noen skulle ligge på lur å vente på oss. I tillegg er det fra sørsiden at de første ledetrådene til skatten ligger. "Fra Skalleholmen, gå 114 skritt Sør Øst til vi kommer til Tømmerpilsteinen. Tømmerpilsteinen viser retningen mot skatten". Vi beveger oss på rekke fremover med Herman i spissen og beveger oss i terrenget med stor varsomhet. Robin og Daniel har full kontroll på hvor langt vi har kommet. 82, 83, 84... om ikke så alt for lenge skal vi se Tømmerkrysset. Ned en skråning og ut på en stor eng finner vi Tømmerpilsteinen og vår neste ledetråd. "93 skritt Nord, midt på stranden i vika skal et kryss markere hvor skatten ligger", et sukk går gjennom forsamlingen, nå er det like før. Tempoet øker og spenningen stiger. Gjennom et kratt og stranden viser seg, 89, 90 ,91, 92 og 93 - her skal skatten være. Ingen kryss å finne, stor skuffelse. Kapteinen tenker seg litt om og bryter ut, "Se over hele stranden! Krysset må være her". Mannskapene sprer seg og ikke lenge etter kommer gladmeldingen "Jeg har funnet det!!!!!". Alle samler seg rundt og redskapene bringes frem. "Grav frem skatten!" beordrer kapteinen og slenger seg med, ingen kan vente. Langt nede i sanden treffer de noe hardt, en skattekiste, som det står Kaptein Sabeltann på. "Vi har funnet gull, vi har funnet gull" jubler ekspedisjonen, "Nå kan vi ta det rolig de neste 100 år".

Skatten blir gravet frem og stemningen er stor når kisten åpnes. Kista er full at gull, juveler og godterier. "Hurra!!! Her må det feires". Kaptein Herman holder en kort tale hvor at uttrykker stor glede, spesielt med tanke på innsatsen til alle ekspedisjonsmedlemmene. Av den grunn har kapteinen besluttet at skatten skal fordeles likt på alle sammen og at en stor fest skal arrangeres umiddelbart her på stranden. Mannskapene jubler, kaster fillene og hopper i sjøen. Bading, leking og alskens godterier, helt til solen er i ferd med å gå ned. Dette har vært en vellykket ekspedisjon fra start til slutt. Med skatten under armen legger de i vei på den lange veien hjem mens alle synger "Hiv o'hoi, nå er skatten vår, nå skal vi ta det rolig de neste hundre år". Et eventyr vi sent kommer til å glemme.