treff siden 10/03/03
Denne siden ble sist oppdatert 22/10/08
Vårt møte med Kaptein Sabeltann
Det finnes mange helter i våre liv, men få stiller sterkere en den
sortkledde piraten Kaptein Sabeltann. Et av våre aller første ord vi kunne si
var "Sabeltann" og de ble gjentatt hver gang han dukket opp midt i
reklamen "barnas favoritter, når du skal ha det 
gøy"
på alle de andre barnefilmene vi hadde. Mamma og pappa skjønte tydeligvis at
dette var noe å satse på og til jul fikk vi vår aller første Kaptein
Sabeltann film, Jakten på den magiske diamant. Denne filmen gikk ustanselig i
flere uker og pappa ble tydeligvis litt lei denne filmen, for en dag kom han
hjem med en pakke som inneholdt tre nye Sabeltann filmer. Siden da har det blitt
mye Kaptein Sabeltann og begge vi to kan nå å danse og synge alle sangene på
alle filmene (Kaptein Sabeltann sine sanger er best). Slik har tilværelsen
fortsatt og overraskelsen var stor da mamma og pappa sa plutselig en dag at nå
reiser vi på ferie og drar til Kaptein Sabeltann. Vi klarte ikke helt å tro
på det og latet som ingen ting, men ble med på ferie til Grimstad, der tante
Tone og onkel Frode var på ferie sammen med Herman og Hanne.
Etter fine dager i vannkanten sa alle sammen at nå måtte vi skifte klær og
pakke sammen, for nå skal vi til dyreparken i Kristiansand. Hvis vi var veldig
snille skulle vi være så heldige å treffe Kaptein Sabeltann. Hjertet
pumpet
hardt, var det virkelig
sant likevel, skulle vi få møte selveste Kaptein Sabeltann. Fromme som små
lam gjorde vi alt mamma og pappa ba oss om (nesten) og turen til dyreparken gikk
middels smertefritt. Vi ble litt skuffet når vi kom frem fordi da fikk vi vite
at Kaptein Sabeltann bare kommer etter at det er mørkt og det
visste vi var
sent på kvelden. Derfor brukte vi tiden frem til da til å titte på masse dyr,
besøke Kardemommeby hvor vi fikk sitte på trikken til trikkekonduktør
Syvertsen, kjøre tømmerstokk ned en foss og på slutten av dagen besøkte vi
Kjuttavika og Kaptein Sabeltanns verden. Det
var 
ingen Sabeltann å se, men vi fikk kjøpt oss noen skikkelige sverd og
sjørøverluer slik at vi besto minimumskravet til sertifiserte sjørøvere.
Heldig var vi at vi var kommet på dette tidspunktet, for hva annet en skuta til
Sabeltann, "Den sorte dame", var det som seilte inn i bukta akkurat da
for å hyre nye sjørøvere. Vi meldte oss til tjeneste og fikk kanonvakt på
nedre dekk. Skuta gled gjennom vannet som en drøm og saltlukten og vinden i
håret fikk oss til å glemme hvor sliten vi var etter en lang dag i dyreparken.
Plutselig ropte noen "Skip O'hoi. Vi skjerpet våre sanser, dette var
stunden vi hadde forberedt oss lenge for. Sjørøverskuta "Klara" var
på vei mot oss og vi var utfordret til sjøslag. Vi ladet kanonene og ventet
på ordre fra kapteinen. "Åpne ild" hørte vi kapteinen rope og vi
tente luntene på kanonene. Det smalt høyt og vi rammet "Klara"
midtskips, men hun seilte videre. "Den sorte dame" var også truffet
og vi måtte seile inn til land for reparasjoner. Vi var i grunnen fornøyd med
det vi hadde opplevd så langt og valgte å forlate "Den sorte dame"
for litt kyllingnuggets og chips, som en oppladning til den store kvelden foran
oss.
Med en finurlig blanding av kylling, chips og sommerfugler i magen satte vi i
marsj på vei til Kaptein Sabeltanns verden igjen. Sola var i ferd med å gå
ned og vi kunne kjenne det i luften at kapteinen ikke var langt unna. Alle
barn
kunne kjenne det tydeligvis for det var masse skrik og skrål med hiv o'hoi og
tilsvarende overalt. Vi var ikke helt fornøyd med å bare bestå minimumskravet
til sertifisert sjørøver så vi fikk overbevist mamma og pappa til å
investere i full Sabeltannpakke. På denne måten ble vi sjørøvere fra topp
til tå. Flott sjørøverhatt med fjær, sjørøverjakke med gullknapper og
gullsnorer, sort sjørøverbukse, sjørøverflagg, sverd og kikkert. Herman
hadde i tillegg ringer på fingrene
sine og maling i ansiktet, men mamma og pappa 
syntes det var blitt nok for oss
to. Nå som vi var fullblods sjørøvere steg adrenalinnivået i blodet og alle
som gikk forbi oss ble utfordret til kamp og var det ingen andre å sloss med
holdte Herman og Robin temperaturen oppe. Solen gikk ned og det magiske
øyeblikk var kommet, vi skulle treffe Kaptein Sabeltann. Det var kommet masse
folk og andre sjørøvere som også skulle treffe Kaptein Sabeltann. Vi kom frem
til en svært tribune med plass til masse mennesker og ble med det samme litt
bekymret. Tenk hvis vi må sitte helt bakerst, da vil vi knapt få se omrisset
av kapteinen. Men mamma og pappa hadde bestillt plasser god tid i forveien og vi
fikk sitte langt fremme og hadde kjempefin utsikt. Minuttene tikket, men på
langt nær fort nok. Klokken ble 2230, 2234, 2241, 2245, 2249 argh hvor lenge
må vi vente. Endelig ble det stille rundt oss og alle lysene ble slått av,
forestillingen var i gang.
Forestillingen var "Jakten på den magiske diamant" så det var
godt kjente greier vi skulle se på. Marco kom med den magiske diamant og var
jaget av Maga Kahns soldater og i bakgrunnen... var ikke det "Den sorte
dame". Det
var det, men hvem er det 
som
kommer der... Langemann... men hvem er den sortkledde der? Er det ikke... Det
spredde seg som ild i tørt gress over hele tribunen. "Det er
Sabeltann". Stemningen steg 100 hakk, flaggene kom opp, sverdene ble vist
frem, selveste Kaptein Sabeltann var kommet. Pappa knipset bilder i ett kjør
mens vi bare satt med munnen åpen. Vi hadde møtt selveste Kaptein Sabeltann,
et høydepunkt i våre liv. Resten av forestillingen var fantastisk bra. Vi fikk
møte Pelle og Pysa, Pinky og Sunniva, Meline, mammaen til Pelle og Pysa, Maga
Kahn og Sirikitt og ikke minst, Sabeltann, Sabeltann og Sabeltann. Daniel satt
på fanget til mamma med totten i munnen hele forestillingen og var fullstendig
oppslukt. Robin fulgte med etter beste evne, men måtte til slutt gi tapt for de
veldig tunge øyelokkene. På slutten av forestillingen sang vi alle sammen
"Piratene kommer" sammen med Kaptein Sabeltann. Kapteinen gikk rundt
å hilste på de som satt langt foran mens han sang og plutselig fikk han øye
på Herman. Han latet som ingen ting først, men gikk plutselig over til han.
Han dro frem et kart og ga det til Herman mens han tok han i hånden. Hva var
dette for noe? Kunne det være et skattekart overrakt av selveste Kaptein
Sabeltann...
Disse sidene er vel verd å sjekke.
