treff siden 10/03/03
Denne siden ble sist oppdatert 22/10/08
Robin og Daniel's "Event-kalender"
Viktige øyeblikk i vårt liv frem til nå:
29/9-00: Vår fødselsdag.
Vi så dagens lys (lyskaster) første gang i operasjonsrommet på Rikshospitalet i Tromsø fredag 29 september 2000 klokken 0134 og 0135. Været hadde vært kjempefint hele dagen (helt til vi ble født) men gikk over til regn ettervert. Vi ble visstnok forløst ved keisersnitt da vi fant det for arbeidsomt å benytte den vanlige utgangen. Hadde det ikke vært for oss hadde ikke denne dagen vært noe spesiell i norsk historie. Riktignok vant fotballjentene OL-gull dagen før og Knut Holmann kvalifiserte seg til finalen 29 september, men sparte OL-gullet til dagen etter. Vi synes at det er flott at de norske utøverene valgte å holde lav profil den 29 september så ikke oppmerksomheten skulle tas fra oss.
4/10-00: Vårt første møte med farmor.
Farmor skulle egentlig ikke besøke oss før langt ute i november en gang. Fristelsen ble dog for stor for henne og møtet ble fremskynnet.
6/10-00: Endelig hjem.
Etter en uke i "Valiumsuiten" på RITØ var det på tide å reise hjem. Turen hjem var skikkelig festelig. Vi måtte ha på oss masse nye klær, noen fjollete luer, masse svinger og humper, masse bråk og vi var veldig sulten. Vi valgte å la mamma og pappa høre det hele veien hjem (1 1/2 time).
6/10-00: Tante Tone, onkel Frode og søskenbarna Herman og Hanne besøker oss.
Vi rakk ikke før å komme oss hjem før Pappas søster med familie kom på besøk. Kjempestas med andre barn å leke med. Hanne var ikke helt fornøyd med at hennes mamma koset med oss i stedet for henne og sa kraftig i fra hva hun mente om det. Herman fikk være med på masse rart som pappa hadde ordnet i stand til han. Han kjørte brannbil på flyplassen, beltevogn i terrenget, fikk sitte i helikopter og møte en pilot samt klatre ombord i en stridsvogn. Høydepunktet var likevel å få lov til å sitte med oss på fanget. Herman ønsker seg naturlig nok tilbake så snart som mulig.
13/10-00: Første øltime.
Kun 2 uker gammel fikk vi likevel lov å være med mamma og pappa i øltimen. For uinnvidde er dette en baråpning i fritidsmessen for befal hver fredag rett etter arbeid hvor ukens historier utveksles over en pils eller flere. Vi drakk melk selvsagt.
29/10-00: En måned gammel.Jaggu flyr ikke tiden fort. Mange av klærne som var for store i starten passer knapt nå. Vi spiser mye, kanskje fordi vi har litt problemer med magen. Vi har vært til legen flere ganger og snart skal vi få behandling av kiropraktor. Mamma og pappa blir litt slitne siden vi ikke liker å ha problemer med magen. Dette vil forhåpentligvis gi seg så snart som mulig.
1/11-00: Mormor på besøk.
Endelig fikk vi møte mormor. Hun har gledet seg lenge til å treffe oss og ble svært glad når vi møttes første gangen. Hun har vært kjempesnill og skjemt oss, mamma og pappa bort hele uken. Vi gleder oss til neste gang.
24/11-00: Vårt første møte med farfar.
Farmor hadde vi møtt før, men farfar var ny for oss. De besøkte oss en langhelg slik at mamma og pappa kunne dra på julebord.
Ultimo november 2000: Det første smilet.
Vi har hatt veldig vondt i magen og mageknipe kan fort forveksles med et smil. Likevel registrerte vi glede med et smil før første gang i slutten av november 2000.
8/12-00: Vår første flytur.
Herman har invitert oss på bursdag. Selvsagt kommer vi. Flytur var bare kos, litt kjedelig av og til kanskje.
10/12-00: NAN H.A.1 løser problemer.
Kolikk tilhører fortiden til når vi har gått over til mat vi tåler. For første gang i hele vårt liv sover vi faktisk en hel natt uavbrutt, nesten. Vi ble vekket grytidlig for å ta flyet tilbake til Bardufoss igjen.
12/12-00: Vi er eneggede tvillinger.
Legene bekrefter det vi har trodd lenge. Vi kommer fra samme egget.
24/12-00: Vår første julaften.
Den feires med frokost hos bestemor og bestefar og med middag og gaver hos farmor og farfar. Mamma og pappa var selvsagt der også. Vi fikk masse fint til jul, spesielt ønsker vi å trekke fram "bråkeleken" vi fikk av tante Tone og onkel Frode. Til mamma og pappa ga vi det alle foreldre ønsker seg, snille barn.
27/12-00: Første latter.
Det er så inderlig moro å ride ranke på pappa. Robin brøt ut i vill latter for første gang.
28/12-00: Første samtale oss i mellom.
For første gang prater vi to skikkelig sammen, selvsagt på vårt interne babyspråk, "gæ, gæ", "guuu", "væ".
31/12-00: Vår første nyttårsfeiring.
Vår første nyttårsfeiring er ingen hvilken som helst nyttårsfeiring. Mange kaller denne nyttårsfeiringen den sanne overgangen til et nytt millennium. Vi husker bare at pappa spiste masse kake (han hadde vist bursdag), ellers så sov vi når den store hendelsen var.
9/1-01 og 15/1-01: Vi snur oss fra mage til rygg.
I en vill kamp med oss selv og mye styr kan endelig jeg Robin (9/1) og Daniel (15/1) snu oss fra mage til rygg for aller første gang.
22/2-01: Robin snur seg fra rygg til mage.
Etter mye trening og mye roping lykkes jeg endelig å snu meg fra rygg til mage. Det hjalp når jeg bare skjønte hvordan jeg skulle gjøre det. Nå spinner jeg rundt omkring på gulvet som et besatt menneske. Daniel er litt latere og foretrekker å rope på mamma i stedet.
24/2-01 og 5/3-01: Vi får vår første tann.
Robin fikk sin første tann allerede 24/2 mens jeg Daniel måtte vente til 5/3. Innen da hadde faktisk Robin fått sin tann nummer to, men jeg ligger ikke langt bak.
10/3-01: Drikker av drikkekopp (med lokk og tut selvfølgelig) for første gang.
Robin fomler litt mens jeg Daniel drikker av hjertens lyst. Hvem trenger tåteflaske, ha!
22-26/3-01: Vi er skikkelig syk for første gang.
Tidligere har vi bare vært småforkjølet og litt tett. Sår hals, kraftig hoste, smerte og feber er noe helt annet. Uff.
29/3-01: Vi feirer vår første bursdag.
6 måneder pluss 6 måneder med eneggede tvillinger blir til sammen ett år. Vi fikk bursdagkake og alt tilbehør.
1/4-01: Daniel snur seg fra rygg til mage (endelig).
God tid etter Robin klarte jeg endelig å snu meg fra rygg til mage. Jeg tror jeg skulle ha klart det tidligere men jeg har aldri giddet å prøve før nå. NB! Ingen aprilsnarr.
11/4-01: Første tur i pulk.
Fint vær i påsken og mamma og pappa insisterte. Det føltes litt latterlig, men OK.
22/4-01: Første tur på Rolerblades...
Som passasjerer i paraplytraller. Likevel veldig gøy.
29/4-01: Robin krabber (nesten).
Så nærme at det må vi kunne godta. Eller kanskje ikke. Godt forsøk i alle fall.
30/4-01: Første joggetur...
I joggevogn, vel og merke.
10/5-01: Første transkontinentale flytur.
Oslo - Newark - Tampa, ca 18 timer med reising. Det var slitsomt det.
11/5-01: På stranden og badet i sjøen for første gang.
Våre kropper ble dyppet i Mexicogulfen på St Pete Beach. Det var gøy.
14/5-01: Første gang på opplevelsespark.
Busch Gardens er kombinert Zoo og opplevelsespark. Vi kjørte karusell. Yippiiii.
20/5-01: Robin krabber, på ordentlig.
Hei hvor det går. Endelig har jeg skjønt det. Jaggu er det mye å utforske.
20/5-01: Vi kan sette oss opp på stumpen å leke når vi vil.
Det er jo så enkelt. Bare snu seg rundt.
10/6-01: Daniel krabber.
Etter å ha iakttatt Robin i lengre tid skjønte jeg endelig hvordan jeg skulle gjøre det. Nå er det tut å kjør i heimen.
20/6-01: Robin reiser seg opp.
Etter mange tapre forsøk som har endt med knall og fall, kan jeg endelig reise meg opp (når jeg har noe å holde meg fast i vel og merke).
28/6-01: Daniel reiser seg opp.
Jeg trengte bare litt mer trening enn Robin.
4/7-01: Vår første barnesykdom?
Begge har fått diagnosen vannkopper, men den diagnosen trekkes i tvil. Begge får utslett på kroppen, men det kommer å går som det vil. Øvrige symptomer stemmer liksom ikke helt med vannkopper det heller.
29/09-01: Vår første bursdag.
Ett år. Yihaaaaaa.
6/10-01: Robin går.
Mamma og farfar er på stuen i Trondheim, pappa og mormor er på kjøkkenet. Plutselig hyler mamma, han går, han går. Pappa og mormor kommer stormende fra kjøkkenet og jubler vilt. Farfar spør 2 minutter etterpå - hva var alt dette styret for noe. Robin tok sine første skikkelige skritt.
16/10-01: Daniel går.
Trygt å holde hånden, men pytt sann. Nå er det bare å kaste seg i det. Kan bror, kan jeg.
19/10-01: Vår første Penicilinkur.
Dobbel dose med halsbetennelse. Skikkelig Harry. Dette er ikke kult.
23/10-01: Daniel reiser seg fra gulvet uten støtte.
Kjekt med noe å holde seg i, men når jeg vil opp så vil jeg opp. Like greit å reise seg da kanskje.
24/10-01: Robin reiser fra gulvet uten støtte.
Helt enig sier Robin.
19/1-02: Daniel pusser nesen når mamma sier "blås".
Snørra henger ned under neseborene og tallet 11 synes på lang avstand. Men straks mamma setter pussefillen under nesen og sier "blås" forsvinner alt og litt til. Så enkelt da...
19/1-02: Daniel går opp trappen oppreist, dog med støtte av rekkverket.
Hvorfor krabbe når en har to bein å gå på og trappa er intet unntak.
18/4-02: Begge går opp og ned trappen som vi vil.
Nå er det slutt på grind foran trappen og hele leiligheten er tilgjengelig når vi vil (nesten). Litt forskjellig teknikk og noen små nestenulykker, men læringskurven er bratt.
21/4-02: Vi kan klatre opp i tripp-trapp stolene våre, uten hjelp.
Vi kommer oss ned også, bare litt mer skummelt. Fremdeles godt med hjelp.
23/5-02: Alene og forlatt hos farmor.
Mamma og pappa har stukket av en uke i Kreta og latt oss være alene med farmor en hel uke.
5/6-02: Robin har sluttet med totten.
Robin har sluttet med totten da den fikk skylden for alle smertene han hadde i munnen når en virussykdom herjet som verst.
9/7-02: Melkeflaskene er historie.
Som et brutalt kirurgisk inngrep var det brått slutt på all melkekos. Nok var nok og nå er det kun minnene igjen.
1/8-02: Første dag i barnehagen.
Nå er det slutt på lange dovne morgener i senga. En ny hverdag har startet med heltidsplass i Bjørneklova barnehage.
13/12-02: Daniel synger sang.
Bæ, bæ, lille lam er stor slager og Daniel synger med av full hals. Introsangen til Teletubbies er heller ikke så verst.
4/1-03: Slutt på sprinkelseng og start på skikkelig seng.
Livet bak gitter er over for godt (forhåpentligvis). Mamma og pappa var veldig smarte når de kjøpte seng til oss, så i en håndvending er sengene våre nå konvertert fra sprinkelsenger til flotte barnesenger. Håper ikke vi ramler ut alt for ofte.
1/6-03: Vi sykler på sykkel med støttehjul.
I forbindelse med at vi flyttet til nytt hus feiret vi med å la mamma og pappa få se på mens vi syklet rundt alene uten hjelp.
29/8-03: Daniel mestrer Playstation 2.
Daniels motoriske evner viser seg fra sin beste side. Etter en svært kort fomleperiode er han nå i stand til å runde brett etter brett som om han aldri har gjort noe annet. Er det normalt når en ikke har fylt 3 år enda?
25/4-04: Begge svømmer alene med armringer.
Nysgjerrigheten overvinner frykten og vi kan nå hundesvømme med armringer på, bare det ikke er for dypt.
25/10-04: Farvel til bleier
Det tok litt tid, men endelig kan vi si farvel til bleiene. Nå klarer vi å stå opp på natten å tisse også.
25/11-04: Daniel har brukket foten.
Etter et noe dumdristig hopp fra benken i barnehagen sa det knekk i foten. Resultatet ble en tur på sykehuset og hvile en god stund fremover.
Disse sidene er vel verd å sjekke.
